Hva er aortastenose?
Hjertet ditt arbeider hardt hvert eneste sekund, døgnet rundt, og pumper den nødvendige mengden blod rundt i kroppen. Det har fire klaffer som spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og en av dem er aortahjerteklaffen.
Aortaklaffen har tynne blader av vev som åpner og lukker seg i takt med hjerterytmen, for å regulere blodstrømmen. Noen ganger blir bladene i aortaklaffen stive, noe som gjør at åpningen til aortaklaffen blir smalere. Dette betyr at klaffen ikke kan åpnes eller lukkes som den skal. Når åpningen blir mindre, blir det vanskeligere for hjertet å pumpe blod, noe som kan påvirke helsen din. Denne tilstanden kalles aortastenose (også kalt aortaklaffstenose) , og det er den vanligste hjerteklaffsykdommen blant eldre.1
Slik får man aortastenose
Hos de fleste eldre voksne er aortastenose forårsaket av opphopning av kalsium (et mineral som finnes i blodet) på klaffens blader. Over tid fører dette til at bladene blir stive, slik at evnen til å åpne og lukke seg helt blir redusert.
Også andre årsaker, f.eks. fødselsdefekter i hjertet, revmatisk feber og tidligere strålebehandling, kan føre til problemer med klaffen.
Slik utvikler aortastenose seg
Aortastenose er en progressiv sykdom, noe som innebærer at den forverres over tid. Derfor vil legene vanligvis vurdere sykdommen som mild, moderat eller alvorlig aortastenose. Hvilket stadium aortastenosen er på, avhenger av hvor skadet aortaklaffen er.
I et mildt eller moderat stadium av aortastenosen er reduksjonen i blodstrømmen normalt ikke stor nok til å gi synlige symptomer. Mange er faktisk ikke klar over at de har denne sykdommen, eller de er blitt fortalt at de har en bilyd på hjertet under en rutinekontroll. Etter hvert som bladene blir mer og mer skadet, blir åpningen til aortaklaffen mer innsnevret. Dette gjør at hjertemuskelen blir svakere, fordi den må jobbe hardere for å pumpe den nødvendige mengden blod og oksygen rundt i hele kroppen.
Når aortastenosen er alvorlig, kan du få ubehagelige symptomer som kortpustethet eller utmattelse. Når dette skjer, kan det være livstruende, så det er viktig at du informerer legen din når du tror du har symptomer, eller når symptomene dine forverres.
Les mer om komplikasjonene ved alvorlig aortastenose.
Snakk med legen din
Få tilsendt veiledningenMeld deg på e-postlisten
Meld deg på i dagBouma BJ, van den Brink RBA, van der Meulen JHP et al. To operate or not on elderly patients with aortic stenosis: the decision and its consequences. Heart 1999 Aug; 82: 143–8.
Nikomo VT, Gardin JM, Skelton TN et al. Burden of valvular heart diseases: a population–based study. Lancet 2006;368:1005–11.
Baumgartner H, Falk V, Bax JJ et al. 2017 ESC/EACTS Guidelines for the management of valvular heart disease: The Task Force for the Management of Valvular Heart Disease of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J. 2017; 38:2739–91.